NorWord
re-runs
NorWord
re-runsoss
/ faq |
-----------------------------------------------------------------
____. ___ ____ __. ___ __
/ |/ /__________| |/ |/ /______________/ /\### * ######
/ /| | / __ / ___/| | | / __ / ___/ __ / /## * ######
/ / | / /_/ / /\__\| /| / /_/ / /\_/ /_/ / /***********
/__/ /|__/_____/_/ / |__/ |__/_____/ / //_____/ /## * ######
\__\/ \__\_____\_\/ \__\/\__\_____\_\/ \_____\/## * ######
-----------------------------------------------------------------
Tema: Aa lære norsk Nummer: 6. uke / 7.dag
Dag: Søndag Dato: 14. mai
-----------------------------------------------------------------
Sorry about the lesson you received with many funny characters
in it. I forgot to change the special Norwegian characters in
Paul's text to å, æ, and ø, and that causes the problem.
Below is the correction.
-----------------------------------------------------------------
Paul Mothersdill, originally from Great Britain, lives in Oslo
and works for the Norwegian Library House. In the text below,
Paul describes how he learned Norwegian. This is a difficult text
for beginners and intermediate students, so I have separated the
paragraphs with lines and added a short English paraphrase of the
content below each paragraph.
Paul has been instrumental in starting the on-line Norwegian
Bookshop which makes it possible for NorWord subscribers and
others to order Norwegian books via e-mail. For book lists or
other information about the Norwegian Bookshop, you can send
e-mail to or view the web site at the following
URL: .
-----------------------------------------------------------------
Da jeg havnet i Oslo sommeren 1980 og skulle bruke høsten til å
lære norsk, var det lite som tydet på at eksperimentet ville
være vellykket. Fransk og latin på skolen hadde vært et
katastrofeområde (jeg skulle gjerne møte de tre fransklærerne
jeg ble eksponert for til åpen diskusjon om språkundervisning
i britiske skoler ca. anno 1970), og jeg hadde bodd fem år i
Wales uten å komme nærmere språket enn trafikkskiltene (Dim
Parcio = parkering forbudt, osv.).
(In the first paragraph, Paul tells about coming to Oslo in 1980
and planning to spend the fall studying Norwegian. His previous
experiences with French, Latin, and Welsh didn't leave him
optimistic about his prospects of learning Norwegian.)
-----------------------------------------------------------------
Det er imidlertid mulig at årene i Wales ga meg nø som jeg ofte
ser som mangelvare hos de som kommer fra store språksamfunn --
nemlig en oppfatning av hva et språk egentlig er. En forstaælse
for at et språk er en levende og selvstendig ting i seg selv, og
ikke et slags kodesystem hvor alt kan oversettes og relateres til
(f.eks.) engelsk, er et nødvendig utgangspunkt hvis man virkelig
skal lære et språk. Det å observere det som i praksis er et av
de få virkelig fremmedspråklige samfunn i Storbritannia kan ha
hjulpet meg til denne forstaælsen.
(Paul describes what he sees as the necessary point of departure
for learning another language -- the understanding that a
language is a living and independent entity in itself and not
just a code system in which everything can be translated and
related to another language. The five years he spent living in
Wales helped him come to this understanding about the nature of
language.)
-----------------------------------------------------------------
Så, sommeren 1980 og en beslutning om å ta "Norsk for
utlendinger trinn 1" på Blindern (jeg er nå blitt gjort
oppmerksom på at læreren deres på det tidspunktet var i
stratosfæren - trinn 3). Ca. femten studenter fra nesten like
mange land og språkbakgrunn møttes i en betong-bunkers på
Blindern (arkitekturen på universitetet er ikke akkurat
menneskevennlig). Motivene for å lære norsk var mange - nøn
skulle studere et eller annet fag på høyt nivå i Norge og
trengte språket som nødvendig bakgrunn for dette, nøn var
flyktninger, mens andre, som undertegnede, var der for å "teste"
samfunnet og kanskje en norsk partner (for mer om dette se Odd
Børretzens bok "Hvordan forstå og bruke en nordmann").
Kursopplegget var basert på en klasseromsundervisning med et par
språklaboratoriesesjoner i uken. Læreren var Aase-Berit
Strandskogen, og vi brukte, naturlig nok, hennes egne kursbøker
og "Rettskrivningsordbok med synonymer" (Se "The Norwegian
Bookshop"!). Når jeg ser tilbake på det første semesteret,
blir jeg mer og mer imponert over hvordan Aase-Berit greide å
dra nytte av mangfoldet i studentgruppe - parolen var "kun norsk"
fra dag en, og selv i kaffepausene var de fleste innstilte på
å følge dette. Innen jul var de aller fleste rimelig
kompetente i norsk.
(Paul describes taking the Level 1 Norwegian course at Blindern,
University of Oslo. The students in his class were from many
different countries and were learning Norwegian for a variety
of reasons. His teacher was Aase-Berit Strandskogen, and she
was good at incorporating the varying backgrounds of the students
into the coursework. The students spoke only Norwegian in the
class, even during the coffee breaks, and by Christmas most of
them were reasonably competent in Norwegian.)
-----------------------------------------------------------------
Jeg personlig gikk videre med et par måneder på trinn 2,
hvoretter jeg fikk en jobb i en bokhandel og gikk over til å
lære etter erfaringsmetoden. Kombinasjonen av å ha et solid
fundament i grammatikk og uttale fra det første semeteret sammen
med å stå bak en disk i en butikk og bare være nødt til å
kommunisere på norsk (eller stå i fare for å miste jobben) var
det som førte til at jeg, fra ca. 1982, har kunnet betrakte meg
selv som to-språklig. Resten, som man sier, er historie.
(Paul also took part of Level 2 of Norwegian, but then started
working as a clerk in a bookstore. By 1982, he was able to view
himself as completely bilingual, which resulted from the
combination of having a solid base in grammar and pronunciation
from his Norwegian courses and having to use Norwegian at work.)
-----------------------------------------------------------------
Hvordan var det så for en med engelskspråklig bakgrunn å lære
norsk? Som sagt, man har i utgangspunketet en psykologisk
barriere i det man kommer fra et stort språksamfunn hvor
holdningen altfor ofte er at "utlendinger" burde forstå engelsk
og ikke omvendt. Når denne barrieren er brutt er ikke norsk et
spesielt vanskelig språk å lære. På grunn av felles
lingvistiske røtter er strukturen i språkene svært lik. Dette
fører til at norsk grammatikk ikke er spesielt vanskelig for
engelsk-talende, og at en god del ord har felles trekk. Hvis man
har litt sans for hvordan ord har utviklet seg i de to språkene
kan man svært ofte gjette seg fram til betydningen av norske ord.
Uttalen er et helt annet kapittel, og her er man bare nødt til
å lytte og lytte igjen - både for å "knekke koden" og begynne
å forstå det som blir sagt, og for å kunne utvikle en nønlunde
brukbar uttale selv. Her er det nok nødvendig å tilbringe en del
tid i Norge eller sammen med nordmenn.
(In the last paragraph, Paul describes how it was for a person
with English as the native language to learn Norwegian. It can
be difficult in the beginning because English speakers are used
to expecting others to learn their language. But once that
barrier is broken, Paul doesn't consider Norwegian to be
especially difficult for English speakers to learn. Because the
languages share linguistic roots, neither the grammar or the
vocabulary present major problems. Pronunciation, however, is
another story, and Paul recommends that one listen and listen
again to understand what is being said and to develop good
pronunciation. Here, it is necessary to spend time in Norway or
with Norwegians.)
-----------------------------------------------------------------
LIST OWNERS AND INFORMATION:
The Norwegian Teachers Association in North America (NorTANA)
Less Commonly Taught Languages Project, CARLA, U. of Minnesota
Louis Janus
Nancy Aarsvold
-----------------------------------------------------------------
Return to NorWord
lesson index.
NorWord was originally written during summer and
fall of 1995, by Nancy Aarsvold (currently at St. Olaf College) and Louis Janus,
(currently at CARLA, U of Minnesota). The lessons presented above have been
edited to use proper æ, ø and å characters on the web.
An updated and improved version with sounds and grammatical explanations is
now available on KlikkNorsk
published by Skandisk. 
Contact Louis Janus with comments. Aarsvold and Janus hold the copyright © 2006.